Meny
Ved Kargenes / Jiernakjarga ble utstyr plassert på slede og pulk, reimet og surret fast for transport, man «karget» det fast. Derav stedsnavnet Kargenes. Hit kom Roland Bonaparte i 1884. Han målte og fotograferte samer i området, både fastboende og nomadiske samer.
Foto: Marthe Nyvoll
Etter kommunesammenslåing mellom Hammerfest og Kvalsund kommuner, er det i dag
8 reinbeitedistrikt innenfor kommunen.
Reindrift følger en bestemt årssyklus med flytting fra ulike beiteområder gjennom et driftsår. Reindriftsåret starter 1. april og slutter 31. mars året etter, og flyttingen fra vinterbeitene til kalvingsområdene er starten på et nytt driftsår.
Foto: Anders Nesse
Foto: Marit Johansen
Årssyklusen bygger på de 8 årstidene som finnes i det samiske språket.
Les om reindrift fra Kvalsund kommunes jubileumshefte 2019 med bilder, i artikkelen fra Sametinget.
Film av Katrine Andersen Nesse i samarbeid med Arahavde AS 2021.
Verdde er en gammel tradisjon som går ut på å bytte varer og tjenester mellom de fastboende sjøsamene og reindriftsamene som bodde i sommerhalvåret i bygda, med reinflokkene sine som var på sommerbeite ute ved kysten. På samisk ble dette kalt for «verddevuohta», som kan oversettes til «venn» eller «gjestevenn» og de kalte hverandre for «verdde».
Verddetradisjonen
Mikkel Nils Sara
Samisk Høgskole – S ámi allaskuvla
Land og vann her her nord har gjennom tidene bydd på et bredt spekter av ressurser som har dekket det meste av menneskenes. Så er det slik at ett menneske ikke rekker over så mye av de kunnskaper, ferdigheter og gjøremål som livet krever, men i større grad har et familiehushold med arbeidsdeling mellom sine folk gjort det. Enda mer har man klart å få til med samarbeid mellom flere hushold. En del av det sistnevnte har verdde-institusjonen utgjort. I prinsipp kan et verddeforhold defineres som samarbeid eller bytteforhold mellom hushold eller grupper av hushold med ulik næringstilpasning. Typisk har verddeforhold vært mellom helnomadiserende fjellsamiske familier og halvnomadiserende eller senere bofaste sjøsamiske familier.
Et verddeforhold har bestått i hovedsak av bytte av varer, tjenester og informasjon som de gjensidig satte pris på. I det lå et felles verdigrunnlag og et vidt overlappende kunnskapsgrunnlag. Videre har det vært slik at begge gruppene anså verddeforholdet som et gjensidig forhold mellom alle medlemmene i de familiene som inngikk i det, som betød at flere generasjoner var involvert. Så nært var forholdet ansett å være at hvis det oppsto konflikt mellom folk i en verdderelasjon så ble det misbilliget like mye som konflikt mellom nære slektninger eller naboer.
Kautokeino 2021
Vil du lese mer:
Artikler
Kirsten Ravna Sara
Reinbeitedistriktet Fálá/Kvaløya
Foto: Arahavde AS
Ánttá Risten (Anders sin Kirsten) kan garve skinn med og uten hår. Hun gjør det på gammeldags måte. Å lage en pesk tar lang tid og å kjøpe en pesk blir derfor dyrt. Her forteller Kirsten Ravna Sara hva som skal til, hvordan hun går fram:
Å garve peske-skinn
Jeg trenger 7 skinn fra årsgamle kalver til en pesk. Tidlig på sommeren må jeg på fjellet og se etter 7 kalver med like hår, håret må ikke være så tykk. Kanskje hele sommeren går for å finne riktige kalver.
Så må jeg slakte, jeg tørker skinnene der oppe i fjellet. Setter på marka med skinnsida ut først. Så snur jeg de. Nå har jeg nå fått skinnene, det har kanskje gått 2 år.
Foto: Arahavde AS
I fjøsen er det fint å arbeide. Jeg henter fram min jiehkku. Det er en skrape jeg bruker til å få bort den hinna som ligger under huden på innsiden. Skinnet legger jeg med håran ned på en planke jeg har til det her arbeidet. Det er et nøyaktig arbeid. Jeg må skrape flere ganger, det må ikke bli hull i skinnet, jeg må være veldig forsiktig og ganske sterk.
Når det er gjort, er jeg ferdig så langt. Jeg tar båten ut, nå må jeg på sjøen for å fiske. Jeg trenger nok en 10-20 store fisk med god feit lever. Fiskelevra legger jeg i en stamp. Det blir graks. Det kan være jeg er heldig og har en verdde som allerede har fiska og samla lever gjennom året til meg, da er det bare å fortsette.
Så lager jeg en jevning med grovmel, vann, salt til avkjøling, ha i graks. Blandingen må ikke være for varm når jeg skal bruke den.
Den her blandingen smører jeg utover skinnet på vrangsiden, og lar det ligge på et døgn. Så tørker jeg av og gjør det samme 3 ganger. Til slutt kan jeg fjerne graksen helt. Skinnet har blitt mykt. Så stryker på tørt grovmel, og tar alt bort med det samme. Jeg rister vekk alt overskuddsmel fra håran og hele skinnet. Da kan det ligge en stund med hårsiden ut.
Nå kan jeg begynne å klippe i de 7 skinnene. Jeg klipper bakpesken først og syr sammen delene for hånd med sene. Suottna. Det er i alt 15 deler i en pesk. Alt er håndarbeid. Arbeidspesken har mer hår på, da blir den varmere. Pyntepesken har litt kortere hår. Derfor må man slakte tidlig når det skal være kort hår. Hvis man slakter i september, blir det tykkere pels med lengre hår. Så blir det pesk.
Å garve skinn uten hår – sisti
Foto: Arahavde AS
Jeg begynner med et skinn med hår. Det legger jeg i en liten dam, hvor det er helt stille- ingen gjennomstrømming av vann. Hver dag må jeg bort å væte skinnet så det ikke blir tørt. Slik skal det ligge i kanskje to uker. Når hårene er borte, er skinnet hvitt/gråhvitt av farge.
Nå må jeg ut i skogen og hente seljebark. Jeg har med kniv, skjærer av bark og elter treet igjen. Jeg må ha med såpass bark at det blir til tre kokninger.
Jeg heller vann, seljebark og salt i en stor kjele og koker opp. Salt gjør skinnet mykt. Avkjøler. Skinnet kan ikke legges i før vannet er lunkent. Et døgn får skinnet ligge der i avkoket. Så er det ut med skinnet, helle av vannet og lage ny kokning med ny bark, nytt vann og salt. Jeg legger den gamle barken på toppen for å tyngne ned så skinnet holder seg fuktig. Tre ganger gjør jeg det her.
Igjen koker jeg fiskelever/melblandingen, lar den kjølne såpass at jeg kan stryker blandingen på. Nå setter jeg meg med min jiehko og fjøla i fjøsen igjen. Jeg må skrape den tynne hinna vekk fra skinnet, slik jeg gjorde da jeg arbeidet med peskeskinnet. Stryker på, lar ligge på et døgn og skraper av – gjentar det her 3 ganger. Jeg har ikke tørrmel på når jeg er klar. Skinnet legger jeg nå bare på marka til tørk. Skinnet har fått en fin, jevn farge og kan ligge i fred til jeg skal jobbe med det. Kanskje i flere uker.
Vi i Arahavde takker Kirsten Ravna for at hun deler denne kunnskapen med oss! Kirsten tilhører vår verdde-familie gjennom generasjoner under sommerbeite på Fálá/Kvaløy, Hammerfest kommune.
Kirsten Ravna Sara.
Foto: Katrine Andersen Nesse
Skinnet ligger på marka til tørk
Ole Johan Nikodemussen (1931) har skrevet Norges slektsleksikon, Finnmark fylke, Kvalsund kommune. Han er 90 år og bor i Kokelv. I tillegg til slektsleksikonene har han også mye kunnskap om Roland Bonaparte. (Bonapartesteinen.) Han ble invitert to ganger til Paris i Frankrike. Da han kom hjem, fortalte han om turen. Han syns det var stort at han kunne snakke samisk hele veien, både på reisa og der i Paris. Han hadde med en tolk som snakket samisk. Han hadde tenkt litt over det at Roland Bonaparte (1858-1924) kom akkurat til Kvalsund kommune, at det var hit han kom, fotograferte og målte den samiske befolkningen. Ole Johan Nikodemussen hadde en teori om at Bonaparte kom fordi mora eller bestemora var fra Næverfjord? Det står igjen å bevise, men det er en spennende påstand. (Svanhild Andersen ved Billefjord samiske språksenter, Therese Lauransson i Hammerfest og Georg Johansen er folk han har samarbeidet mye med.)
Roland Bonapartes samling
Samlingen er et resultat av den franske prins Roland Bonapartes (1858-1924) etnografiske og antroplogiske studier i Finnmark 1884. Med i sitt følge på syv hadde han fotografen G. Roche. Fotografiene, sammen med antropometriske målinger av en gruppe samer, skulle gi målbare resultater på samenes fellestrekk.
Magnhild Folkvord har skrevet en artikkel om Ole-Johan Nikodemussens arbeid med slektsgranskning.
Same Jakki fra 1957 er hovedverket til den norske dokumentarfilmskaperen Per Høst. Fargefilmen er basert på året han bodde med reindriftssamer. Tittelen betyr «sameåret» eller «et år med samene». På nordsamisk vil man skrive «sámi jahki».
Store deler av denne filmen ble spilt inn i Saraby i den gang Kvalsund kommune, nå Hammerfest.
Kinosuksessen søker å gi et inntrykk av livet deres. Den er et høydepunkt i norsk dokumentarfilm og skulle konkurrere om selveste Gullpalmen. Same Jakki er også debutfilmen til den kjente naturfotografen Sverre M. Fjelstad.
Les mer på Same Jakki – Store norske leksikon (snl.no)
På FILMARKIVET © Norgesfilm AS 2021 kan man se et klipp fra filmen eller leie den i sin helhet.
Aktuelle lenker:
Med støtte fra:
© All rights reserved – Arahavde 2021