Her kan du lese om Kunst- og kultur, Samiske nettressurser og Fagressurser.
Kunstnere med tilknytning til prosjektet og/eller til området.
Billedkunstner Annelise Josefsen bor i Kokelv, hvor hun også har sitt verksted. Hennes familie er sjøsamisk, og hun vokste opp i Revsneshamn og Seterfjord i Kvalsund kommune.
«Jeg har bodd i gamme og en enkel bygning/fellesgamme i de første 3 årene av mitt liv. Bygningen besto av en torvgang, et lite rom for familien på 5, et rom for høy/dyrefor og ytterst et rom for dyra. Dette var under oppbygging av Finnmark etter krigen. Så flyttet vi inn i et Gjenreisningshus. I det nye huset vokste jeg opp med nylongardiner, plastblomster og voksduk».
Annelise utdannet seg til kunstner ved Vestlandets kunstakademi i Bergen 1979-1983. Hun arbeider med mange teknikker, men har særlig markert seg som skulptør. Hun er aktiv i Samisk Kunstnerforbund (SDS) hvor hun i flere perioder har vært styreleder og er nå æresmedlem. Annelise har holdt flere separatutstillinger, et av dem på Samisk kunstnersenter i forbindelse med hennes 60-årsdag i 2009. Hun har gjort 24 kunstverk i offentlige rom rundt om i Norge og Sverige. En av de første og største var til universitetsplassen i Tromsø. Noe av det seneste og minste er motivet på en 20-krones sirkulasjonsmynt til markering av 100-årsjubileet for det første samiske landsmøte i Trondheim i 1917.
Bjørn Hansen er en lokal fotograf fra Stallogargo i Hammerfest kommune. Han startet facebook-siden «Finnmark i Bilder» 8 juli 2013. Den ble raskt mere populær enn han hadde tatt høyde for. Nå har siden over 77000 medlemmer fra inn- og utland, flere enn det er folk i fylket. Siden er enormt god Finnmarksreklame. Mange tar turen til hans fylke på bakgrunn av de fantastiske motivene de har sett på siden.
Han har solgt bilder til Kvalsund Kommune og til Hammerfest Kommune. I tillegg har Statens Vegvesen kjøpt flere bilder de bruker i applikasjoner og brosjyrer som sender ut i forbindelse med turistveien mot Havøysund.
Finnmarkibilder@outlook.com
Tatiana Nilsen (f. 1965) er utdannet billedkunstner med hovedfag i formgiving/kunstfag Statens kunstskole i Sankt- Petersburg i Russland i 1985. Hun arbeider hovedsakelig med maleri /olje, akryl, akvarell/ og pastell, men samtidige elsker hun å lage morsomme troll-skulpturer av ull.
Tatiana vokste opp i den gamle byen Vyborg 150 km fra Sankt-Petersburg.
Hun har siden vært aktiv som kunstner og bor og arbeider i Kvalsund.
Hun finner motiver overalt i naturen i Finnmark, hvor hun bor nå. Hun er nysgjerrig på gamle historier og nyere tider i Finnmark.
Hennes motiver består som oftest av dyr, natur og mennesker, fremstilt med farger og naturutsikter satt i kontrast mot kraftige bevegelser av rein.
«Jeg er bestandig overrasket over hvor harmoniske mennesker er i forhold med hard natur», sier hun.
«Jeg er inspirert av samisk kultur og historie, skikker, reindrift og mangfoldet av kofter og bunader her i Nord-Norge.»
Min kunstside på Facebook kalles «Kunst, akvarell, motiver av nordlys, rein, portretter, malekurs, toving». Der kan dere sjekke ut alle mine kunstformer.
(1) tatiana nilsen bilder – søkeresultater | Facebook
Med vennlig hilsen
Tatiana
Hjemmeside: www.ottarkarlsen.com
Jeg jobber prosjektbasert med forskjellige medier. En rød tråd i kunstnerskapet mitt er undersøkelser av forholdet mellom mennesker og natur, spesielt hvordan natur og naturfenomener blir kontekstualisert gjennom visuelle arbeider, språk og historie. Ofte tar arbeidene mine for seg spørsmål om hvordan individet forholder seg til natur i kontrast til og parallelt med en kollektiv forståelse av natur. Natur kan i denne sammenheng inkludere overordnede kategorier som landskap, klima, vær og sted, samt konkrete enheter som trær, planter og stein.
I den siste tiden har jeg i kunstnerskapet mitt undersøkt forholdet mellom natur, språk og reklame. I arbeidene mine undersøker jeg sammenhenger mellom språket som brukes i reklame og selvhjelpslitteratur og ideen om naturen som et tilgjengelig og kollektivt rom.
Naturen står i sentrum for en av nåtidens viktigste kamper, det være seg med tanke på klimaendringer, artsmangfold, retten til å bestemme over land og vann, eller estetiske hensyn. Samtidig oversvømmes vi av budskap fra reklamer, politikk og media. De vil alle selge deg noe, det være seg et produkt, en ide eller en holdning. I arbeidene mine møter naturmotiver tekster inspirert av reklamer, politiske paroler og selvhjelpslitteratur. Sammen danner de et ambivalent rom som åpner for refleksjoner rundt vårt forhold til natur, reklame, ansvar, frihet og håpløshet. Tegningene er utformet etter malen til reklamer i bybildet og magasiner. Nøyaktig hva de ber oss om å kjøpe forblir ukjent.
Arbeidene kan sees som kommentarer til en kontemporær situasjon der også naturen, vårt alles felles eide, i aller høyeste grad både er et produkt, og en slagmark for konkurrerende interesser.
Ottar Karlsen er født og oppvokst i Hammerfest, og bor i Oslo. Han har sin utdannelse fra Kunsthøyskolen i Oslo, og har blant annet stilt ut i Arktisk Kultursenter, Grenland Kunsthall, Bryne Kunstforening og Autocenter (Berlin).
Teatersjef Solveig Leinan-Hermo er oppvokst og bosatt i Hammerfest, og er dansekunstner innen utøvelse, koreografi og pedagogikk. Hun har sin grunnutdanning fra Den Norske Operas Ballettskole som danser og pedagog, hvor hadde sin første profesjonelle dansejobb ved Nasjonalballetten (tidligere kalt Den Norske Operas Ballett). Leinan-Hermo har studie i teater- og kulturfagfag fra høgskole og universitet, samt i koreografi, ulike danseteknikker og administrasjon. Hun la grunnlaget for en profesjonell danseaktivitet i Nord-Norge og med hovedvirke i Barentsregionen/Nordområdene da hun opprettet Stellaris DansTeater i Hammerfest i 1980. Gjennom mange år har hun bidratt til vekst innen scenisk dans både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Hun har arbeidet for å etablere både DanseFestival Barents som hun er eier av, og Dansearena nord (tidligere kalt Nordnorsk landsdelscene for Dans) i Hammerfest. Da Solveig flyttet tilbake til Hammerfest etablerte hun en ballettskole som idag er inkludert i Kulturskolen sitt tilbud. Da hadde hun bygd opp en skole med over 300 elever som trente ulike teknikker innen dans. De ivrigste hadde jevnlig forestillinger i løpet av året, mens alle barn og ungdom var med i en årlig forestilling.
Leinan-Hermo har siden 1975 produsert forestillinger. Dette har vært i egen regi/Stellaris DansTeater eller i samarbeid med andre bl.a. dansdesign, Hålogaland Teater, Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš, Samovarteateret, Rikskonsertene, Riksteateret og Scene Finnmark (tidligere kalt Musikk i Finnmark). Hun har laget flere program for NRK. Leinan-Hermo har samarbeidet med mange institusjoner og ulike kunstnere både i og utenfor Norge, og har turnert mye i inn- og utland. Hun jobber aktivt innen nettverksarbeid bl.a. Barents DansRåd og var en av stifterne til Forum for nordnorske Dansekunstnere.
Leinan-Hermo var Festspillkunstner ved Festspillene i Nord-Norge i 1989 og DanseFestival Barents i 2010. Det har vanket både priser og stipendier i løpet av karrieren, og hun har tidligere mottatt Statens garanti inntekt og Norsk kulturråds seniorstipend. Året 2003 mottok Leinan-Hermo Æresprisen fra Danseinformasjonen (tidligere kalt Senter for Dansekunst).
I 2020 markerte Leinan-Hermo sitt 45 årsjubileum som dansekunstner og 40 år for Stellaris DansTeater, som idag er den eldste frigruppen innen dans i Norge og trolig den nordligste innen denne kategorien.
40 år i 2020
et grensekryssende kompani fra Barentsregionen
Stellaris DansTeater (SD) er en profesjonell scenisk virksomhet med base i Hammerfest (Norge), med aktivitet og turnevirksomhet hovedsakelig i Barentsregionen/Nordområdene. Kompaniet ble etablert i 1980 og er i dag den eldste aktive sceniske gruppe innen dans i Norge, og mest sannsynlig verdens nordligste innen denne kategorien.
SD har alltid hatt høyt aktivitetsnivå og stor grad av gjennomføring av sine prosjekter. Vi jobber pr. dato på prosjektbasis og søker ulike finansieringsordninger for vår aktivitet. SD produserer 2-5 sceniske produksjoner pr. år og initierer til flere kunst- og kulturprosjekt. Kompaniet drives av dansekunstnere Solveig Leinan-Hermo og Marie Hermo Jensen, som også er kunstneriske og administrative ledere for bedriften.
SD har lagt stor vekt på kultursamarbeid over grensene, og vår høye aktivitet har bidratt til å skape et stort og sterkt profesjonelt nettverk. I dag samarbeider vi med ulike profesjonelle kunstnere, institusjoner og virksomheter i Barentsregionen (Norge, Sverige, Finland, Russland), de Baltiske land (Estland, Lativia og Litauen) og Aotearoa i New Zealand.
Utenom sceniske produksjoner har kompaniet bl.a. arbeidet med sted-spesifikke opplevelser og med kortfilmproduksjoner som har blitt vist både nasjonalt og internasjonalt; på kino, tv, under sceniske produksjoner og ved ulike arrangementer. SD ble opprinnelig etablert som virke for Leinan-Hermo produksjoner, men har gjennom tidene også utviklet seg også til å bli en produksjonsbedrift for mange skapende, utøvende og nyetablerte kunstnere innen flere sjangrer siden flere kunstnergrupper blir involvert i våre prosjekt.
Gjennom mange års virke har SD bidratt til vekst innen scenekunst lokalt, nasjonalt og internasjonalt. SD har etablert DanseFestival Barents i 2003 og arbeidet langsiktig for å etablere Nordnorsk landsdelscene for Dans som ble stiftet av Fylkeskommunene i Finnmark, Troms, Nordland og Hammerfest kommune i 2004, og som senere endret navnet til Dansearena nord i 2010. Undervisningstilbudet som SD hadde tidligere gjennom egen ballettskole og danseverksted, er overtatt av Hammerfest kulturskole. SD var også en av forkjemperne for Arktisk kultursenter som er Hammerfest kommune sitt kulturhus og som hadde den offisielle åpningen 17 januar 2008, med to studioer og scener tilrettelagt for dans etter patent fra SD. Leinan-Hermo var en av stifterne av Forum for nordnorske Dansekunstnere (1989), og har lagt ned en stor arbeidsinnsats i Barents DansRåd siden 2003. Siden 2010 har SD også jobbet aktivt som formidler av scenekunst i New Zealand gjennom stellaris dance nz og aktivt innenfor Waikato Contemporary Dance Projects Trust.
Du kan også besøke vår nettside www.stellaris.no hvor vi forsøker hele tiden å oppdatere aktivitet.
Marion Palmer
Født 1953
Forfatterskap:
1989: Teksten «Jeg har en drøm. Jeg kjenner smerten». Tidsskriftet Albatross og NNN-arbeideren + opplesning på NrkTV.
1995: alle pikene løper til vinduet. Orkana forlag
1997: Utsatte strøk. Orkana forlag. Gjendiktet til samisk av Rauni Magga Lukkari.
2000: Guttaperka. Orkana forlag
2000: Mea – Prolog til Finnmarks1000-årssted Vardø.
2010: Bare kirka sto igjen. Spartacus forlag. Boka ble kåret til en av årets beste bøker i VG samme år.
Medlemskap:
Nordnorsk Forfatterlag
Den norske Forfatterforening
Norsk faglitterær Forfatterforening
Foreninga samiske forfattere
Noen forfatteroppdrag/opplesninger
En rekke opplesninger og noen turnéer.
2000: Den kulturelle skolesekken Finnmark.
2002: Turné I Nord-Russland i regi av Hålogaland Folkeakademi m/tolk. 19 arrangement på skoler, bibliotek, universitet og i et ungdomsfengsel på ei øy i Dvina v/ Archangelsk.
2017: Arrangement i forbindelse med avduking av minnesmerke over døde under tvangsevakueringa fra Finnmark. Erkebispegården Trondheim. Fra «Bare kirka sto igjen».
Medlem:
NBK Norske billedkunstnere Samisk Kunstnerforbund SDS
Kunstnerisk råd Samisk senter for Samtidskunst 2014-18.
Fast artikkelforfatter i den Samiske avisa Sagat, 2020-21.
Separatutstillinger bl.a.
Molde kunstforening 2003 og jazzfestival-utstiller-08.
Trondheim kunstforening 2004 og 14. Festivalutstiller i Sunndal Kulturfestival.08 Suhm-huset Vitenskapsmuseet i Trondheim.
Noen viktige kollektivutstillinger: 1999 Trondheim Kunstmuseum
Nordenfjelske kunst-industrimuseum, Trondheim.
Riddu Dottar museum, Samisk senter for samtidskunst
Galleri Ramfjord Oslo, Trondheim Open
Kristiansund kunstforening
Molde kunstforening
Ringve Museum Ladeutstillingen 2000-5 og 2009
Noen viktige innkjøp:
Trondheim Tinghus, Molde Sykehus, St.Olavs Hospital i Trondheim . Romsdals Budstikke, Trondheims Kunstforening, Statoil Trondheim, Gjensidige Trondheim, Norsk Hydro, De Samiske samlinger Riddo Dottar Museum.
Mine faste gallerier i Trondheim:
Galleri Hanne, 2011-19
Galleri SG 2003- 21
Ved interesse Google galleri SG Trondheim
Instagram: gerdlorås
Mor Agnete Lorås f.1922 Kargenes/Kvalsund
Mormor Elen Margrete Andersdatter f.1898-1940 fra Storbukt/Kvalsund
Jeg tilhører en sjøsamisk familie.
Jeg har alltid likt historier og samlet fortellinger fra eldre i familien. Spesielt har far min, Odin Juliussen, fortalt mange historier om dyr og mennesker som har levd i tillegg til ting han selv har opplevd.
Mor Sanna Juliussen var svært glad i alt som kunne vokse i den karrige Finnmarksjorda. Vi koste oss ofte over en god kopp te eller kaffe og snakket om slike ting.
Jeg har samlet alle disse historiene jeg har hørt i hjertet mitt. Mange er fra virkeligheten, noe er egenopplevd. Uansett har jeg anonymisert dem.
Jeg er svært stolt og glad over å ha vokst opp i en sjøsamisk familie.
Etter hvert har jeg fått skrevet ned mange av fortellingene og dette har så langt resultert i 2 bøker som er utgitt av Idut forlag, og fortsettelsene er på vei.
Litt morsomt at en bok er basert på min og pappas opplevelser og den andre på min og mammas opplevelser.
Når det gjelder Barna i Torskefjorden kan jeg fortelle at vi hver sommer flyttet ut dit fordi far fisket der. Så jeg har flere personlige opplevelser, og slik Sagat skrev i sin anmeldelse: «jeg er Hendrik», dette fordi det er mange av mine opplevelser som er fortalt i boka.
Har fått mange positive tilbakemeldinger på bøkene. Barna i Torskefjorden er blitt brukt i familier hvor bl.a. besteforeldre har hatt høytlesing til sine barnebarn og flettet inn egne tilsvarende opplevelser.
Flere venter spent på fortsettelsen, og bok 2 er sendt til forlaget.
Bøkene kan også bestilles hos bokhandlerne i tillegg til hos Idut Forlag.
Stian Tranung (f. 1990), grafisk designer og illustratør fra Kløfta,
Ullensaker. Gjør arbeider innenfor blant annet illustrasjon, grafisk design,
scenografi og workshops og har arbeidet med bøker, tidsskrifter, visuelle profiler,
tegneserier,emballasjedesign, plakater o.l.
Stian Tranung har samarbeidet med Arahavde AS med illustrasjoner og grafisk design.
Nettside: www.stranung.no [2]
Instagram: @stranung
Samisk kunstnerråd
Samisk Kunstnerråd har seks samiske kunstnerorganisasjoner som er medlemmer, og rådet fungerer som et felles sektretariat for medlemsorganisasjonene. En viktig del av arbeidet er å fremme alle kunstnergrener som visuell kunst, joik, musikk, litteratur, film og scenekunst.
Stiftelsen Sámi Dáiddaguovddáš (SDG) – det ledende internasjonale senteret for samiske samtidskunstnere.
Jáhkovuona mearrasámi musea – Kokelv sjøsamiske museum
Davvi álbmogiid guovddáš OS / Senter for nordlige folk
er et aktivt samisk kulturhus og urfolkssenter med nordområdene og Sápmi som arbeidsområde.
Mearrasiida – et sjøsamisk senter i Billávuotna/Billefjord
Mearrasiida er en stiftelse som arbeider med lokal/tradisjonell kunnskap, herunder bygging av små tradisjonelle båter, og med stedsnavn og andre kulturminner, språk og historie i sjøsamiske områder.
Velkommen til portalen om sjøsamene
Hjem – Sjøsamene – Nordlige folk
Lek med skjell
MeronČivga er etablert og drives av den sjøsamiske Dagrun M. Sarak Sara, Rypefjord.
Pomormuseet | Varanger museum
Her finner du samiske læremidler på nett
Senter for samisk i opplæringen er et ressurssenter spesielt rettet mot opplæringssystemet fra barnehagestadiet til høgere utdanning. Senter for samisk i opplæringen arbeider vidt for å fremme muntlig og skriftlig bruk av samisk i befolkningen.
Senter for samiske studier (Sesam) er en felles ressurs for samisk og urfolksforskning, utdanning og kompetansebygging ved UiT Norges arktiske universitet.
SESAM-bloggen Sámi dutkamiid guovddáš / Senter for samiske studier (Sesam) er en ressurs for samisk og urfolksforskning, utdanning og kompetansebygging ved UiT Norges arktiske universitet. Sesam har et spesielt fokus på å samle forskning- og utdanningsvirkelighet på samiske og urfolkrelaterte temaer på tvers av faggrenser.
Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (forkortet KKS) skal bidra til økt kvalitet i kunst- og kulturfagene i barnehagen og grunnopplæringen. Her finner du også samiske ressurser.
Kvalsund kommunes 150-årige historie som egen kommune.
Bjørklund, Ivar. Anders Larsen – en samisk veiviser.
Ottar 2014; Volum 301.(3) s. 10-19, UiT
Lenke til Samisk skolehistorie. I bind 3 står det spesifikt om skolehistorien i Kvalsund: Les her
248/2003 MELKØYA – Dokumentasjon av mennesker og miljø gjennom 10 000 år. Dokumentet (5) (uit.no)
Samiske kulturminner og landskap
Deler av norsk territorium er også samisk land, Sàpmi. Samisk bosetning i Norge strekker seg fra Nordre Hedmark til Øst-Finnmark. Innenfor dette vidstrakte området vitner de samiske kulturminnene om en rik og variert forhistorie og historie, med vekt på jakt, fiske og fangst, og senere også reindrift og husdyrhold.
Les mer her: Samiske kulturminner og landskap (miljolare.no)
Temahefte om Fjæra
013074_Ottar 4_2001 (uit.no)
Vil du vite mer om reindrift som næring:
Ottar nr. 2 Reindrift i Norge – Landbruksdirektoratet
Ottar nr. 2006 Reindrift i endring: Dokumentet (5) (uit.no)
Andre aktuelle lenker: Colour Your Past
Med støtte fra:
© All rights reserved – Arahavde 2024