Meny

HELLERISTNINGER – EN HILSEN FRA FORTIDEN

For flere tusen år siden ble det risset inn bilder på flere flyttblokker i Hammerfest kommune. De er funnet på 4 forskjellige steder; Stokkeberg, Leirbukt, Ytre Halsen og Slettnes. Helleristningene er en hilsen fra fortiden. Her har det bodd folk i området i flere tusen år. Nå setter vi nye spor til våre etterkommere, men det som er hogget i stein er de sterkeste sporene.
– Arahavde AS

Helleristningene på disse steinene her i Kvalsund er mellom 4000 og 6000 år gamle.
De ble funnet to ulike steder i Repparfjorden og flyttet hit.
På Stokkebergsteinen, som er den minste, ser vi en rein og en båt med to mennesker.
På Leirbuktsteinen er det tre reinsdyr og en båt.

Det er mer enn 30 lokaliteter med helleristninger i Finnmark. Vi finner
figurer både på løse blokker, og på fast fjell som i Alta. Figurene er hogd
med et redskap av stein. Helleristninger er viktig arkeologisk kildemateriale
som gir oss et unikt innblikk i levemåten til menneskene som levde av jakt, fangst
og fiske. Vi finner figurer av mennesker, båter, rein, elg, bjørn, kveite og andre
mindre dyr.

Helleristningene er automatisk freda kulturminner, jfr. Lov om kulturminner av 1978.
– Mari Strifeldt Arntzen, Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum IKS

Máŋga duhát jagi áigi sárgojuvvojedje govat stuora geđggiide Hámmerfeastta suohkanis. Dat leat gávdnojuvvon njeallje iešguđetlágan báikkiin – Stohkkabávttis – Láiragohpis – Čeaváhaččas – ja Jalgesnjárga. Báktesárgumat leat dearvvuođat doložis, dan dihte go dain guovlluin leat orron olbmot máŋga duhát jagi. Dán áiggi mii guođđit luottaid min maŋisbohttiide, muhto dat mat geađgái lea čullojuvvon, leat buot bistileamos luottat.

- Arahavde AS

 

Báktesárgumat dáid geđggiin dáppe Fálesnuoris leat gaskkal 4000 ja 6000 jagi boarrásat. Dat gávdnojedje guovtti iešguđetge báikkiin Riehpovuonas ja sirdojuvvojedje
deike. Stohkkebáktegeađggis, mii lea unnimus dain, leat boazu ja fanas mas
leat guokte olbmo. Láiragohpegeađggis leat golbma bohcco ja okta fanas.

Finnmárkkus gávdnojit eanet go 30 báikkis báktesárgumat. Gávdnojit govat
sihke luovos geđggiin, ja bávttiin nu go Álttás. Govat leat čullojuvvon reaidduiguin
geđggiide. Báktesárgumat leat dehálaš arkeologalaš gáldut mat čájehit midjiide sin
eallinvuogi, geat elle bivdduin ja guolástemiin. Mii leat gávdnan govaid olbmuin,
fatnasiin, bohccuin, ealggain, guovžžain, báldáin ja eará unnit elliin.


Báktesárgumat leat automáhtalaččat ráfáiduvvon kulturmuittut, gč. Lága kulturmuittuid
birra 1978 rájes.
- Mari Strifeldt Arntzen, Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum IKS

Thousands of years ago, drawings were carved into a number of boulders in Hammerfest municipality. They are found in four different areas: Stokkeberg – Leirbukt – Ytre Halsen and Slettnes. The rock carvings are greetings from the past, because people have lived in those parts for thousands of years. We now leave traces for our descendants, but these carvings in stone leave the strongest traces.

- Arahavde AS


The stone carvings here in Kvalsund are between 4,000 and 6,000 years old. They

were found in two different places in Repparfjorden and then moved here. On the Stokkeberg rock, which is the smallest one, we can see a reindeer and a boat with two people. The carvings on the Leirbukt rock show three reindeer and a boat.


There are more than 30 sites with rock carvings in Finnmark. We find drawings on

both loose slabs and solid rockfaces, like those found in Alta. The figures are carved

with a stone tool. Rock carvings are important archaeological source materials,

which give us a unique insight into the way people once subsisted by hunting, trapping and fishing. We find drawings of people, boats, reindeer, elk, bear, halibut and other small animals.


The rock carvings are automatically protected under the Cultural Heritage Act of 1978.

- Mari Strifeldt Arntzen, World Heritage Rock Art Centre – Alta Museum

Teksten til venstre er tatt ut av Arahavde-skiltet Helleristninger – En hilsen fra fortiden

Båt med mannskap er ofte avbildet blant helleristninger i Finnmark. Båten var svært viktig for menneskene i steinalderen.

Olu Finnmárkku báktesárgumiin leat fatnasat olbmuiguin. Fanas lei hui dehálaš
geađgeáiggi olbmuide.

Boats carrying people are often depicted among the rock carvings in Finnmark. Boats were
particularly important to people during the Stone Age.

Foto: Magnus Askeland

Reinsdyr med gevir på Leirbuktsteinen. Reinen er det vanligste dyret i bergkunsten
i Finnmark.

Boazu čorvviiguin Láiragohpegeađggis. Boazu lea dábáleamos ealli Finnmárkku
báktesárgumiin.

Reindeer with antlers on the Leirbukt rock. The reindeer is the most commonly depicted
animal in rock art in Finnmark.

Foto: Magnus Askeland

Et hjortedyr med ører eller et lite gevir på Leirbuktsteinen. Helleristningene ble funnet ved
veiarbeid i 1922 og gjenfunnet i 1938 av den tyske kunstmaleren Gustav Hagemann.

Sarvvaealli mas leat bealjit dahje unna čoarvvážat Láirágohpegeađggis. Báktesárgumiid gávdne
luoddabarggu oktavuođas 1922:s ja duiskalaš dáiddár Gustav Hagemann gávnnai daid ođđasis
fas 1938:s.

A deer with ears, or small antlers, on the Leirbukt rock. The rock carvings were found during
road works in 1922 and recovered in 1938 by German artist Gustav Hagemann.

Foto: Magnus Askeland

Foto av helleristninger i kommunen

Vil du se flere foto av helleristningene i Hammerfest kommune?
Fotograf Magnus Askeland har fotografert helleristningene i Kvalsund og på Slettnes på oppdrag fra Arahavde AS i 2020.

Joiken med Karen Anne Buljo

Ráhkkerávjju Nieida / Joiken til Kvalsundjenta med Karen Anne Buljo.
(Legg inn lydfil – fra skiltet /Kvalsund)

Ráhkkerávjju Nieida er en sjøsamisk joik for barn. Karen Anne Buljo fremfører joiken slik hun ble lært som barn her i Kvalsund.

Bosetting i historisk tid

Historiske kilder og arkeologiske utgravninger har vist at det har vært nesten 10 000 års sammenhengende bosetting i Kvalsundområdet. De siste 2000 år kan denne kulturen defineres som en sjøsamisk kultur, selv om forskerne strides noe om når en samisk identitet oppsto. Sjøsamene i Kvalsund ble kalt Kvalsund og Klubbens finner.
I dag finner vi tufter, steiner med helleristninger, fangstanlegg, offersteiner og mange løsfunn som konkrete kulturminner fra både den sjøsamiske og den eldre kulturen ved Kvalsundet.

Hvordan helleristningene i Kvalsund ble funnet

Da onkel Eilif fant flere tusen år gamle spor etter folk.
På Lillejorda måtte man bruke jungelkniv om man ville forbi. Der fant onkel en spennende stein, en hilsen fra fortiden. Nå er den bevart og har blitt et smykke, en stolthet midt i bygda vår.
Bjørn Jenvald Nilsen forteller om funnet i Roggeluftbukta

Bjørn Jenvald Nilsen (f. 1946) fra Roggeluft forteller.

Det må ha vært midt på 60-tallet. Han onkel Eilif Nikolay Nilsen (1911-1968) fant en spennende stein der innefra jeg bor idag. Han fant den på et jordstykke vi kalte Lillejorda. Det er en liten slette – kanskje en 10-12 meter på øversida av veien – kan være den lå akkurat der veien ble lagt senere. Steinen må jo ha vært der i mange år. Da jeg var guttunge var det ikke vei hit utover. Da pleide vi å gå over berget. Det var fint å følge en sti bortetter Lillejorda mot Iselva, det var en åpen og fin slette. I dag må man bruke jungelkniv om man vil gå den veien.

Veivesenet holdt på å anlegge veien utover hit den gangen onkel fant den sjeldne steinen. Han rapporterte funnet til Tromsø museum. Veien var ferdig i 1966. Onkel Eilif døde i 1968. Det som skjedde, var at veivesenet holdt på å anlegge vei på denne strekningen. Steinen lå vel i veien for dem, kanskje de hadde det travelt? Den ble i hvert fall fjernet fra plassen den lå. Veivesenet hadde bare hevve steinen på lasteplanet og kjørt den utover og tippa den i fjæra. Slik ble den delt i to.

Omsider kom geologer, arkeologer fra Tromsø museum. Ingen hadde vært i Roggeluft før de kom den her dagen. Hvor var steinen? De fikk en mistanke – hvor var massene kjørt til den dagen av Veivesenet? De fant steinen i Roggeluftbukta. Den var kjørt dit. Hans Fossnes ble kontaktet, han hadde lastebil med kran og fikk oppdraget med å frakte den vekk derfra.  Nå kunne de ikke bruke kjetting eller grabba. Steinen skulle stroppes forsvarlig, med stropper av lerret. Den ble kjørt til Slettelv og etter det til Samvirkelaget i Kvalsund.

Det er en stor stein til som ble funnet der på Slettelva. Den var litt mindre enn den her fra Lillejorda. Kanskje det finnes flere helleristninger i det her området.

Det er flott å se at kommunen tar godt vare på helleristningene. Det er en arv vi har vært heldige å ha fått fra fortiden. Funnet har ikke direkte gjort inntrykk på meg, men jeg er jo litt stolt over å vite at det har det bodd folk her i nabolaget mitt i flere tusen år.

Nedskrevet etter samtale mellom Marit Johansen og Bjørn Jenvald Nilsen i 2020

Fant 7000 år gammel steinalderøks i hagen
I Kvalsund er det gjort 5 løsfunn, tilfeldige funn av gjenstander fra forhistorisk tid som bekrefter at det har bodd mennesker her i uminnelige tider.
Pål Reidar Fredriksen fant en steinalderøks i hagen.

Foto: utlånt av Pål Reidar Fredriksen

Pål Reidar Fredriksen (1954) forteller:
15.november 2014 var jeg lei av problemene jeg hadde med internettet. Jeg tok spaden og gikk ut for å se om det kanskje var brudd på kabelen. Jeg visste godt hvor kabelen var og at det var gamle kobberkabler. En halvmeter under torva la jeg merke til en merkelig stein i øyekroken. Den fanget interessen min. Jeg renset av jorda og tok steinen med inn. Jeg så straks at det var noe spesielt, menneskeskapt og tok kontakt med Tromsø museum. Etter en tid fikk jeg svar på funnet mitt. De sa det trolig var en steinøks fra eldre steinalder, og på alder med helleristningene i Alta. Det betyr jo at den er mellom 6-7000 år gammel. Et slikt funn kunne klart dokumentere noe om de menneskene som må ha bodd på den samme plassen som jeg bor. Det er jo ganske ubegripelig å tenke på at det har levd folk her for så mange tusen år siden. At man bor på historisk grunn betyr mye. Det gir en større betydning for meg enn oppmerksomheten rundt selve funnet.

Steinen var cirka 14 centimeter lang. Den ene enden var kvesset til en egg, den andre enden var spisset. På fagspråk kalles denne typen spissnakket trinnøks, sier Anja Roth Niemi ved Tromsø Museum. Det vil si at den har et rundt tverrsnitt og en spiss nakke. Eggen kan være både rett, konveks og hulslipt. Generelt varierer størrelsen mellom 35 og 6 cm. Dette eksemplaret er altså ganske lite. Øksa er slipt over det hele, men den har fortsatt synlige spor etter tilhuggingen som ble gjort før sliping. Denne typen økser er ganske vanlige i Nord-Norge, faktisk en av de vanligste typene, fortalte Anja Roth Niemi ved Tromsø Museum Universitetsmuseet. Tromsø Museum konkluderte med at det er en øks fra siste del av eldre steinalder.


Foto: utlånt av Pål Reidar Fredriksen

Løsfunn
Fra tid til annen skjer det at det dukker opp arkeologiske gjenstander ved gravearbeid som gjøres av privatpersoner. Slike funn kalles «løsfunn», i motsetning til funn som gjøres ved arkeologiske undersøkelser. Det sier oss noe om hvor folk har holdt til i eldre tider, og er viktig i det store bildet vi prøver å danne oss for å forstå og forklare variasjonen i gjenstandene som folk i fortiden benyttet seg av, sier Niemi. 5 slike økser er funnet tidligere i Kvalsund.

Øksa kan enten ha blitt kastet over bord eller mistet over bord. Det området øksa ble funnet i lå under havnivået under siste istid. Så steg landet og isen forsvant. Det kan også tenkes at den har blitt lagt ned som et offer. Slike nedlegginger tolkes gjerne som rituelle deponeringer eller «husoffer», sier Niemi 

I dag ligger øksa på Magasinet på Tromsø museum blant annet sammen med et annet funn, Gjenstand 1485– som er en steinalderøks av sort stein, fint slipt og 9cm lang. Den ble funnet i Gjævebukt under torving, en halv meter under bakken.

Kilder:
Pål Reidar Fredriksen, Kvalsund.
Foto: utlånt av Pål Reidar Fredriksen

Fossilfunn på Handelstind i Kvalsund
Det lå en hilsen fra fortiden der på stien foran Karsten Røkeberg.

Sola strålte slik ned på den fremmedartede steinen, han måtte ta den opp og med hjem. Hva var det for en spennende stein han hadde funnet?

Da Karstein Røkeberg fant den fossile steinen på Handelstind i Kvalsund, Hammerfest kommune
Karstein Røkeberg er født på Nyvoll i tidligere Talvik kommune i 1938. For noen år siden ble han enkemann og har bodd hele sitt voksne liv i Kvalsund. Han liker å holde seg i form, går turer flere ganger i uka, men han går fast til Handelstind (310 moh) i Kvalsund hver søndag. Naturen gir ham mange gleder. Karstein er i tillegg nysgjerrig på stein. Ser han en interessant stein, tar han den med for å undersøke den grundigere. Denne spesielle søndagen den 21. juni 2020, gikk han også opp på Handelstind. Han gikk tidlig avgårde. Det var godt vær. Sola sto lavt på himmelen fra øst. På tur ned, så å si helt på toppen på venstre side av stien, ble han oppmerksom på en stein. Sola strålte slik ned på den fremmedartede steinen at det var lett å se mønstring som avtegna seg på den der den lå på marka. Det var en grønn stein, kanskje en fossil av en fisk eller en plante? Han tok den ikke med ned. Han hadde ikke noe å bære den i, så han gjømte den litt unna. Neste søndag kunne han ta den med ned. Det gjorde han. Steinen lå der fremdeles. Han ga den til Wivi Hansen på biblioteket som sendte den til Tromsø museum. Det blir spennende å høre hva det var for en spennende stein han hadde funnet?


Foto: Arahavde. 29.06.2020

Innsamlet og nedskrevet av Marit Johansen i samtale med Karstein Røkeberg sommeren 2020

Kvalsund gjennom 10 000 år

Av Kjell Arne Johannesen.
Fra Kvalsund kommunes jubileumsskrift 2019

Arkeologiske funn har stadfestet at Kvalsund har hatt bebyggelse gjennom et tidsrom på trolig mer enn 10 000 år. Funn fra Eldre Steinalder, blant annet tufter i Repparfjord, Halsen og i selve Kvalsund bekrefter dette. Ikke bare har disse funnene bekreftet langvarig bebyggelse, men også permanent bosetning. Enkelte tufter later til å ha vært i bruk i perioder over flere tusen år!
Dette er ikke unikt for Kvalsund; Sørøya, Forsøl og Melkøya er forholdsvis nærliggende steder med tilsvarende dokumentert bosetning. 

Aktuell litteratur og lenker:

248/2003 MELKØYA – Dokumentasjon av mennesker og miljø gjennom 10 000 år
Innledning: Hesjedal, Anders og Niemi, Anja Roth
Hesjedal, Anders: De arkeologiske undersøkelsene på Melkøya
Ramstad, Morten: Som man graver, finner man!
Niemi, Anja Roth: Melkøya i rom og tid
Jensen, Christin og Elverland, Ellen: Melkøya – ei øy i stadig forandring, med og uten menneskets hjelp
Linderholm, Johan: Miljøarkeologi i nordligste Skandinavia
Nordby, Camilla Celine: Tyggis fra steinalderen
Ramstad, Morten: De levende døde. Ravfunn og dødekult på Melkøya i steinalderen