Vinden bærer bildene

Aquarell og pennetegning av Ragna Misvær Grønstad 2020.
Bildet ble valgt ut til Statens 134. Kunstutstilling, Høstutstillingen i
Oslo 2021 på Kunstnernes Hus. Arbeidet med bildet er støttet av
Nordnorsk Kunstnersenter til kunstprosjekt i offentlig rom.

Aquarealla ja peannasárgun, Ragna Misvær Grønstad 2020.

Govva válljejuvvui Stáhta 134. Dáiddačájáhussii, Čakčačájáhussii

Oslos 2021 dáiddáriid viesus Kunstnernes Hus.

Aquarelle and ink drawing by Ragna Misvær Grønstad 2020.

The artwork was selected for the 134th national art exhibition, Høstutstillingen,

at Kunstnernes Hus in Oslo, 2021. The production of the painting was funded by

the Nordnorsk Kunstnersenter for art projects in public spaces.

Teksten til venstre er tatt fra Arahavde skiltet «Vinden bærer bildene» i Kvalsund. 

Brevet til mormor

02.02.2021
Kjære Mormor,
Her er alt du ikke sa. Her er det jeg ikke visste, om landet der dine drømmer vokste opp. Stedet familien din valgte først. Før krigen og deportasjonen valgte. Før Hakadal og
Treschows gate 23. Før tre håndball-lag og lærerutdanning. Før du møtte morfar.

Mormor. Ser du Storbukt og Stallogargo. De er steder med minnene dine, de tapte minnene
mine. Og de er steder med liv. Fulle av liv som var. Fylt med nytt liv nå. Tenk å føle savn for
en fremtid der jeg ikke ble født, slik at du kunne bodd der. Jeg skulle ønske så mye av
historien aldri skjedde.

Stoltheten min kommer fra deg. Men også mange tusen års historie. Små spor satt igjen på
enormt lerret. For det er steinen som forteller nå. Havet synger det som var, og vinden bærer
bildene. Din stemme har sluttet å fortelle. Din stemme ligger der og hviler. Jeg vil alltid høre
deg mormor, når jeg tenker på Kvalsund.
– Din Ragna

Brevet til mormor hører til bildet.

Ráhkis áhkku,

 

dá lea visot mait it dadjan. Dá lea dat maid in diehtán, dan riika birra gos du niegut šadde. Dat báiki maid du bearaš álggos válljii. Ovdal go soahti ja gabahahttin válljii. Ovdal Hakadal ja Treschows gate 23. Ovdal golmma giehtaspábba-joavkku ja oahpaheaddjeoahppu. Ovdal go ádjá deivet.

 

Áhkku. Oainnát go Stuoragobi ja Stállogárggu? Die leat báikkit gos du muittut leat, mu láhppon muittut. Ja die leat báikkit gos eallin lea. Eallimat mat nu olu ledje, leat dál lonuhuvvon ođđa eallimiiguin. Jurddat mat áibbašit dan boahtte áiggi gosa in riegádan, vai don livččet doppe sáhtan orrut. Livččen sávvan ahte stuora oassi historjjás ii livčče dáhpahuvvan.

 

Gábavuođa lean árben dus. Muhto maiddái duhát jagiid historjjá. Smávva luottažat báhcán máŧohis stuora liidnái. Doppe lea dál geađgi muitaleaddjin. Áhpi lávlu dan mii lea leamašan, ja govat leat biekka buorit. Du jietna ii šat muital. Du jietna vuoiŋŋasta. Go jurddahalan Fálesnuori birra, de gulan
du jiena alo.

– Du Ragna

Dear Grandma,

 

Here is everything you didn’t say. Here is what I didn’t know about the land where your dreams came from. The place your family chose first. Before the war and deportation made the choice for you. Before Hakadal and Treschows gate 23. Before three handball teams and a teaching qualification. Before you met Grandpa.

 

Grandma. Can you see Storbukt and Stallogargo? These places hold your memories – and my lost memories. And they are places full of life. Filled with lives, since passed. Full of new life now. Imagine longing for a future where I wasn’t born, so that you could live there. I wish so much of history never happened.

 

My pride comes from you. And also from thousands of years of history. Small traces left on a huge canvas. For it is the stone that tells the story now. The sea sings of what was, and the wind carries the images. Your voice has stopped telling stories. Your voice now lies there resting. I will always hear your voice Grandma, when I think of Kvalsund.

– Your Ragna

Om vinden bærer bildene

Av Ragna Misvær Grønstad
Teknikk: Aquarell, penn og tusj; 2020;
Bildet Vinden bærer bildene er mitt kart over kommunen der mormor kommer fra. I Storbukt ved Stallogargo og Kvalsund i (nye) Hammerfest kommune. Jeg har samlet fortellinger, fakta, gammel tro og bruk av området, og lett etter sporene til de før oss. Kartet er et forsøk på å vise hvor rik historie og identitet et område kan ha, i dette tilfelle et sjøsamisk kjerneområde over tusenvis av år. Der fjorden har knyttet sammen folket og landet. Noen ser bare stein når de ser på vidda, de ser ikke alle fortellingene som ligger i landskapet.

Dette kartet er et resultat av min leting etter identiteten min som same. Hva er min samiske arv og kan jeg bidra til å motvirke fornorskningspolitikkens ringvirkninger? Hvilken arv fører jeg videre? Det har ført meg tilbake dit mormor vokste opp som sjøsame før krigen. I å finne fortellinger som enda ikke er glemt og å tegne dem ned som spor i landskapene.

Ragna Misvær Grønstad
2021

Høstutstilling 2021

Vinden bar bildet fra Hammerfest til Oslo, til Statens Kunstutstilling, Høstutstillingen 2021.