Meny

Anders Larsen (1870–1949)

Sjøsamene langs kysten har en verdifull kulturarv og historie.
Anders Larsen var en pioner i samisk kulturliv mens han levde.

På denne plassen er det reist en bauta til minne om Anders Larsen. Han og familien
bodde på Fjordbotn skole her i Repparfjord. Herfra reiste han rundt og underviste i Refsbotn, Næverfjord og Komagnes fra 1902-1918. Anders Larsen kom til Kokelv i Kvalsund første gang som folkeskolelærer i 1895-1897. Det var der han bestemte seg for å ta lærerutdanning.

Som lærerskolestudent på Tromsø seminar (1897-1899) formulerte han en visjon: Samiske barn må få undervisning på samisk, slik at de «vedblir at elske sit morsmaal og sit folk». Mens Anders Larsen bodde i Repparfjord tok han initiativ til den første samiske nyhetsavisen Sagai Muittalægje (Nyhetsfortelleren) 1904-1911. Dette var et viktig talerør for samenes sak. Redaktøren og fotografen Anders Larsen mente at veien til å løfte det åndelige nivå hos samene måtte gå igjennom deres eget morsmål. Å lære seg samisk handlet ikke bare om å øke sin selvfølelse, men også om å forbedre sin evne til å lære seg norsk. Avisen var sterkt imot fornorskningspolitikken. Skoledirektøren i Finnmark mente Anders Larsen drev samepolitisk virksomhet som redaktør og truet med anmeldelse.

I perioden 1904-1918 var Anders Larsen folkevalgt i Kvalsund kommune. I 1912 utga han den første samiskspråklige romanen Beaivealgu (Dagen gryr), en dannelsesroman om sjøsamen Ábo Eiras oppvekst og liv under den hardeste fornorskningstida i Norge. Like før sin død i 1949 sendte Larsen et manuskript på samisk til en bok om sjøsamene. Den ble utgitt med Just Qvigstads norske oversettelse i 1950. Først i 2014 ble boka «Mearrasámiid birra / Om sjøsamene» publisert både på samisk og norsk.

Mearrasápmelaččain lea árvvolaš kulturárbi ja historjá.
Anders Larsen lei ovdaolmmoš sámi kultureallimis.

 

Dán báikái lea ceggejuvvon muitobázzi Anders Larsenii. Son ásai bearrašiinnis
Vuotnabađa skuvllas dáppe Riehpovuonas, muhto jođii ja oahpahii Jáhkovuonas, Návvuonas ja Gámanjárggas gaskkal 1902 ja 1918. Anders Larsen bođii álggus Riehpovutnii go álggii álbmotskuvlaoahpaheaddjin Jáhkovutnii, ja barggai doppe gaskkal 1895 ja 1897.
Doppe son mearridii váldit oahpaheaddjeoahpu.

 

Go son lei oahpaheaddjiskuvlla oahppin Tromssa semináras (1897-1899), de sátnádii áigumuša: Sámi mánát fertejit oažžut oahpu sámegillii, vai sii “ain ráhkistit iežaset eatnigiela ja iežaset álbmoga”. Go Anders Larsen orui Riehpovuonas, de álggahii vuosttaš sámi ođasaviisa Sagai Muittalægje (Nyhetsfortelleren) 1904-1911. Dat šattai dehálaš jietna sámi áššiide. Doaimma-headdji ja govvideaddji Anders Larsen navddii buoremusan loktet sápmelaččaid vuoiŋŋalašuvođa iežaset eatnigiela bokte. Ii sámegiela galgan oahppat dušše iežas iešdovddu buorráneami dihte, muhto maiddái iežas veaju dihte oahppat dárogiela. Aviisa garrasit vuostálasttii dáruiduhttinpolitihka. Finnmárkku skuvladirektevra navddii Anders Larsena bargat sámipolitihk-alaččat doaimmaheaddjin ja áittii váidalit su.

 

Anders Larsen lei álbmotválljejuvvon Fálesnuori gielddas gaskkal 1904 ja 1918. 1912 son almmuhii vuostta sámegiel romána Beaiveálgu (Dagen gryr), ovddidanromána mii muitala
mearrasápmelačča Ábo Eira mánnávuođa ja eallima birra garraseamos dáruiduhttináiggis Norggas. Jur ovdal go son jámii 1949, de sáddii Larsen sámegiel mánuskripta girjái mearrasápmelaččaid birra. Dat almmuhuvvoi oktan Just Qvigstad dárogiel jorgalusain 1950. Easkka 2014 almmuhuvvoi girji “Mearrasámiid birra / Om sjøsamene” sihke sámegillii ja dárogillii.

The Sea Sámi who inhabit Norway’s northern coasts have a rich history and cultural heritage. Anders Larsen was a pioneering advocate of Sámi culture throughout his life.

 

This memorial has been raised in honour of Anders Larsen, who lived with his family at
Fjordtobtn School here in Repparfjord. From here, he travelled the district teaching in Refsbotn, Næverfjord and Komagnes from 1902 until 1918. Anders Larsen first came to Kokelv in Kvalsund to teach in the elementary school(1895–1897). It was here that he decided to become a qualified teacher.

 

As a student at Tromsø Teacher Training College (1897–1899) he formulated a vision: Sámi children ought to be taught in the Sámi language so that they might “continue to love
their mother tongue and their people”. While Anders Larsen was living in Repparfjord, he
launched the first Sámi-language newspaper Sagai Muittalægje (the News Reporter), which
he edited from 1904 until 1911. This was an important mouthpiece for the Sámi cau se.
As editor and photographer, Anders Larsen believed that the way to help the Sámi people attain a higher level of education was through their mother tongue. Learning the Sámi language was not simply about “increasing people’s self-esteem”, but “also improved their
ability to learn Norwegian”. However, the newspaper was fiercely opposed to the prevailing
policy of Norwegianisation (assimilation of the Sámi people through suppression of their indigenous language and culture). The director of education in Finnmark County accused Anders Larsen, as editor of the newspaper, of being a Sámi political agitator and threatened to report him to the police.


Between 1904 and 1918, Anders Larsen held a seat on Kvalsund District Council. In 1912,
he published the first Sámi-language novel Beaivealgu (Dawn), a coming-of-age story
which follows its Sea Sámi protagonist Ábo Eiras as he grows to adulthood at a time when
the drive for Norwegianisation was at its most forceful. Just before his death in 1949, Larsen submitted the manuscript for a book about the Sea Sámi written in the Sámi language. Just Qvigstad’s Norwegian translation of the text was published in 1950. It was not until 2014, however, that the book Mearrasámiid birra / Om sjøsamene was published in both Sámi and Norwegian.

Teksten til venstre er tatt ut av Arahavde-skiltet for Anders Larsen. 

Sagnet om Arahavde

Sagnet om arahavde og kobberkjelen, ble en sterk kunstneriske inspirasjon i arbeidet med prosjektet «På sporet av Árahávdi».
I sagnet forteller Anders Larsen hva begrepet arahavde betyr.

«Det er alt før fortalt at samene fordum gjemte penger og sølvtøy i en kobberkjel og grov det ned under jorden. Et sådant gjemmested het arahavde. Syv år etter stiger hver jonsoknatt en blå røk opp fra et sådant gjemmested. Når de så røken, gikk en eller annen dristig mann dit og tok til å grave, men på kjelen lå alltid en orm eller stangvis okse som skremte graveren vekk. Men hvis han var så dristig at han nådde til å ta ormen fast eller gripe oksen i hornet, da svimte han visstnok av. Men når han kom til seg selv, holdt han pengekjelen i hånden. Skattegraveren var blitt rik.»

(Lærer Anders Larsen, «Om sjøsamene» Tromsø museum årshefte 1950, oversatt fra samisk av J. Qvigstad)

«Dat lea juo ovdal muitaluvvon ahte sámit dovle vurkejedje ruđaid ja silbadiŋggaid veaikegievnni sisa, ja rogge dan eatnan vuollái. Dakkár vurkensadji leai Árahávdi. Čieža jagi geažis badjána juohke jonssotika alit suovva dakkár hávddis. Go suova oidne, de manai soames duostilis olmmái dohko ja riemai roggat. Muhto gievnni alde veallá álo gearpmaš dahje dorolas vuoksá mii baldá roggi eret. Muhto jos son lea nu jállu ahte son dáibá dollet gearbmaša gitta dahje dohppept vuovssá čoarvái, de jámálga son gal; muhto go fas mielaidis ala beassá, de lea son doallame ruhtagievnni vuossis. Árahávderoggi lea šaddan rikkis.»

 

(Oahpaheaddji Anders Larsen, «Mearrasámiid birra», Tromssa musea jahkegirjjáš 1950, J. Qvigstad jorgalus
sámegielas)