Stedsnavn

Velkommen til vår side om stedsnavn!
Du kan navigere på siden ved å klikke direkte i kunstkartet, men du kan også finne en oversikt over de utvalgte stedsnavnene under kunstkartet.
Hvis du beveger deg litt lenger ned på siden, kan du lese om norske og samiske navn på en del begrep du vil møte på i naturen.  Til slutt har vi lagt inn lenker til andre spennende nettsteder om samiske stedsnavn

 

Stedsnavn sier noe om hvordan folk har levd, de er språkhistoriske skatter og ikke minst, de er en del av identiteten. Norske stedsnavn i samiske områder er noen ganger direkte oversatt fra samisk, mens andre ganger er det av ulike og ofte ukjente grunner gitt en annen betydning enn det samiske, eller bare tilpasset det norske språk.

Samiske stedsnavn er en sentral del av samisk kulturarv, og en viktig del av landets kulturarv. De fleste stedsnavn har oppstått i tilknytning til bruk av terrenget (for eksempel sanking, jakt og fiske). Noen navn forteller noe spesifikt om stedets landskap, terreng, historie, hendelser eller hvem som har brukt det eller levd der, og iblant også om religion og samfunnsforhold. Når man er på stedet og ser på landskapet, kan man ofte bedre forstå hva navnet kommer fra. Mange kjenner ikke den samiske betydningen av et stedsnavn.
Vi har gjort et utvalg av stedsnavn fra kommunen, hvor vi viser både det norske og det samiske stedsnavnet, med en beskrivelse av hva det samiske navnet kan bety eller hvorfor man har dette navnet.

Sammelsund

Norsk Navn: Sammelsund          Samisk Navn: Sámmálnuorri

 

Betydning:

Sámmálnuorri.
Det samiske ordet sámmál betyr mose. Det er usikkert hvorvidt stedsnavnet kan knyttes til denne betydningen. Men ofte har man navngitt områder for å fortelle hva man kan sanke eller finne der.

Mosens bruk og betydning var betydelig i gammel tid. Den hadde flere bruksområdet:

 

  1. Viktig til oppbevaring av potet og fisk, fordi den har de stoffene i seg som holder bakterier borte.
  2. Den er også antiseptisk. Den røde mosen ble brukt blant annet i barnebleier- da var mosen sydd inn i stoff. Den samme mosen ble også brukt ved menstruering. Man skiftet de brukte ut, vasket og tørket og brukte om igjen.
    For eksempel om komsa fortelles det at moren brukte gietkadarfi. Dette var mose sydd inn i poser hun polstret komsa med. Når gietkadarfi var urein, skiftet de ut, vasket og brukte igjen.
  3. Den ble brukt som underlag på soveplasser.
  4. Den ble brukt til tetting/Isolasjon i tømmerhus.

Kart koordinater: Trykk her

Storbukt

Norsk Navn: Storbukt          Samisk Navn: Goavdeluokta

 

Betydning:
Goavdeluokta.
Det samiske navnet til stedet Storbukt har vært registrert som Goavdeluokta eller Govdaluokta. Det er usikkert om hva som er mest opprinnelig. Govdaluokta kan bety ‘bredbukta’, men hvis det er snakk om ordet goavdi kan det bety noe som dekker over noe som trenger beskyttelse, også et tak på stolper uten vegger, eller også en åpning under noe. Dette ordet kan også ha sammenheng med ordet goavddis, som er en samisk betegnelse på runebomme/sametromme/noaidetromme. Trommen har et dyreskinn som er spent ut.  

Det er også mulig at ordet goavdi er forvekslet med ordet guovdi, som betyr sjøorm.

Det er et vann, Trollvann, litt opp mot Torskefjordfjell. Det er dypt, uten fisk, med høye fjell i bakkant. Hver vår raser store skavler ned på vannet, knuser isen og de store issvullene fyker ned elveleiet. Dette opplevdes som at en orm buktet seg raskt ned
fjellsiden. Dette fenomenet fortalte Kirsten Ravna Sara om, vår verdde i Storbukt. Agnethe Lorås, vår gamle slektning, fortalte at de oppfattet det som en orm. Hun vokste opp rett på den andre siden av Sammelsund i Steinbukta.

 

Kart koordinater: Trykk her

Sjelgos

Norsk Navn: Sjelgos         Samisk Navn: Šelgošnjárga

 

Betydning:

Šelgošnjárga.
Navnet kan forklares ut fra samisk som ‘blanknes’. Førsteleddet betyr noe som blinker, glitrer.  Det er et blankt nes, der vannet glitrer på berget når sola treffer. I området fins Plankenes, som vel før har blitt kalt Blankenes. Plankenes kalles på samisk Gihppenjárga.

Elen Karoline Mathisen fra Futbukt – gifta seg med han Johan Aksberg i 1916 og kom til Stallogargo da. De bosatte seg på Plankenes. Hun fikk tilnavnet «GihparElen» Slike tilnavn ble gjerne gitt for å vise til noe personen kunne eller jobbet med.  Kanskje Elen hadde en ferdighet med fra Futbukt?


Gihpenjároaivi. Giehpa=sot, å sote, en prosess=gihpen.
Man brukte sot medisinsk (eks. kull), man lagde lut, såpe, koke soten og bruke sot til å pusse noe blankt. – gryter, kjeler.

 

Kart koordinater: Trykk her

Sukkerberget

Norsk Navn: Sukkerberget         Samisk Navn: Sukkerberget

 

Betydning:

Sukkerberget.
Denne plassen omtales som Sukkerberget. På Kvaløya står Stalloen og i Gjæveluft på andre siden av Kvalsundet står Áhkku. Vi fikk en spennende mytisk forklaring i samtale med Maret Ravdna Buljo. Var det en erotisk binding og kjærlighet mellom Áhkku og Stallo? Det dukker opp flere betydninger av navnet.

  1. å sukke – šuohkihit – de sukket i lengsel etter hverandre. 
  2. å befrukte – sahkkehit, den som befrukter – sahkkar.

Stallo på Kvaløya og Ahkku i Gjæveluft har Kvalsundet mellom seg. Kvalsundet er en meget rik fiskeplass som er brukt av fiskere i all tid. 

I moderne tid – på 1930 tallet fortelles det at Sukkerberget ble brukt som en av flere rasteplasser under strømstilla. Da var det dårlig fiske og tiden kunne brukes til hyggelig prat og en kaffetår ved Sukkerberget. Det var formen på steinene i fjæra som da ga navnet til området.

 

Kart koordinater: Trykk her

Kargenes

Norsk Navn: Kargenes         Samisk Navn: Jiernáhkki

 

Betydning:

Jiernáhkki.
Vi har ikke funnet direkte oversettelse av stedsnavnet Jiernáhkki. Vi har snakket med flere som behersker det samiske språk.  «Náhkki» betyr hud/skinn på samisk. I gammel tid var Kargenes svømmeplass for rein. De svømte over fra Gjæveluft. Her på stedet fortelles det at man karket/karget utstyret fast til pulk og slede. Man reimet og surret alt godt for transport i ulendt terreng.


Over hele Kvalsund var det god tilgang på ved. Det fortelles at det var tjæremiler på Kargenes. Tjære ble brukt som impregneringsmiddel på båter, hus, tauverk, fiskegarn og også medisinsk. I vår slekt fortelles det om «Smertings-Ola» fra Kargenes. Vi viste ikke betydningen av hans tilnavn inntil vi ble bevisst yrket «å smerte». Smerting er gummi, seilduk, taklegarn eller annet materiale som er omkranset et tauverk for å beskytte det mot skamfiling. Derav tilnavnet.

 

Kart koordinater: Trykk her

Skjåholmbukta

Norsk Navn: Skjåholmbukta          Samisk Navn: Gieldaluokta

 

Betydning:

Gieldaluokta.

Det samiske navnet kan ha flere mulige forklaringer.

Gieldá = Kråkefotplante brukt til å farge gult med (i en eldre samiske ordbok oversatt som «Farvegræs»). Anders Monsen fra Repparfjord fortalte ifølge en kilde fra 1949 som han kjente til, at til å farge ble det brukt geađgegatna (steinlav), leaibebárku (olderbark) og máđir (hvitmaure), samt den planten som ble brukt til gulfarge (som han ikke husket navnet på). Ifølge ordbøker er mađir et fargegress, brukt til å farge rødt med. I Porsanger fins stedsnavnet Mađirjohka (i gradteigskart oversatt til Ferje-elv, men «Fargeelv» ville passe bedre).

https://rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/lyco_cla.htm.

 

Gielda kan kanskje også bety at dette er et godt jaktområde. Man jaktet nok med bue. Man spendte buen med den senen (gieldagas) man fant bak på foten til reinsdyret. Den var ekstra smidig, effektiv, hadde mye spenst og ga reinsdyr god fart i frasparket. Det ble nok jaktet på både havdyr og landdyr. Slik som beskrevet andre plasser, må man ut og lese landskapet og se hvordan det ser ut/hva man finner der.

 

Kart koordinater: Trykk her

Grøtnes

Norsk Navn: Grøtnes          Samisk Navn: Guohcanjárga

 

Betydning:

Guohcanjárga.

I samtale med eldre folk, har vi blitt fortalt at det var grøtservering på Grøtnes i gammel tid. Det var en skysstasjon der. 

Når vi leter etter hva den samiske oversettelsen betyr, er ordet guohca =råtten. Det blir spekulasjoner, for vi vet jo egentlig ikke, men kan det ha vært mye råtten tang i området. I dag er det avfallsdeponi der. I dag stemmer det samiske navnet med oversettelsen.

 

Kart koordinater: Trykk her

Storvannet

Norsk Navn: Storvannet          Samisk Navn: Gávpotjávri

 

Betydning:

Gávpotjávri

kan bety ‘by-vannet’

 

Kart koordinater: Trykk her

Seiland

Norsk Navn: Seiland         Samisk Navn: Sievju

 

Betydning:

Sievju.

Seiland eldre former: Sæland 1683, Seyeland 1698, Seiland 1725, Seilandet 1757.
En mulig forklaring på navnet er at det er en omskriving og sammendrag av Sæding(a) land, som samsvarer med sædingr, en måkeart (Larus canus). Det er neppe en omskriving av tidligere form av Sørøysundet: Seiersund. Første ledd Sei- har heller neppe med fiskernavnet sei å gjøre. Det samiske navnet har trolig kommet fra det navnet øya hadde på urnordisk Sæ’aujo (=sjøøya). Denne informasjonen var i1978 tatt med i generalplanen for Sørøysund, men ingen kilder var oppgitt der.

 

Kart koordinater: Trykk her

Saraby

Norsk Navn: Saraby        Samisk Navn: Jiepmaluokta

 

Betydning:

Jiepmaluokta.

Det samiske navnet viser til et havdyr – jiepma- en sel. Saraby omtales som et jaktområde. Det fortelles at -by endelsen i stedsnavn i samiske områder viser til at det har eksistert et samisk samfunn der- en Siida. Slik også i Rastaby, Eiby, Hønseby. 


Borsi.

Som nabobygd til Saraby er Porsa. Det samiske navnet  Borsi betyr «kjelfoss, en foss med bratte fjellvegger på tre sider, Porsaelva. Den er kraftfull og sterk. Det var en kvern i denne elva – ikke langt unna var Kvenklubben. Kanskje kverna ga navn til denne plassen. Kvenklubbfjellet var kanskje en fin utkikkspost for jakt. Den blir omtalt som Gieldavárri. Gielda kan bety jakt.

 

Kart koordinater: Trykk her

Beretsjord

Norsk Navn: Beretsjord        Samisk Navn: Biretčievra

 

Betydning:

Biretčievra.

Det er en interessant forklaring på stedsnavnet Beretsjord, lokalt kalt Berrisjur. Våre foreldre brukte betegnelsen Biretčievra. I gammel tid ankom man med båt. Da møtte man fine småstein i fjæra. På samisk kalte man de småsteinene «čievra». Når man sitter i fjæra der, hører man lyden av vannet som renner fram og tilbake over steinene. Lyden er som fra en mølle. 

Fra denne plassen som i dag blir omtalt som Beretsjord/Berrisjur kom våre slektninger. Margrethe var tante til vår bestemor Serine og hun var gift med Nils Olsen. De ble kalt Čievr-folket. Området ga dem tilnavnet.

 

Kart koordinater: Trykk her

Perfjell

Norsk Navn: Perfjell        Samisk Navn: Gurbeščohkat

 

Betydning:

Gurbeščohkat.

Et utarmet område – ikke egnet for beite til rein. Det samiske ordet guorbat betyr ‘bli sterkt nedslitt eller avbeitet. Er det utarmet pga gruvedrift eller overbeite? Vi vet at det var mye hogst av ved til bruk i gruvene. Fikk kanskje fjellet det norske navnet sitt etter Per Rasmussen som i sin tid fant store kobberforekomster der?

 

Kart koordinater: Trykk her

Fægfjord

Norsk Navn: Fægfjord        Samisk Navn: Veaiggosvuotna

 

Betydning:

Veaiggosvuotna.

Det samiske navnet på Fægfjord er Veaiggosvuotna. Det betyr Skumringsfjorden. På 1500-1700 tallet kom fremmede skip inn i fjorden og skulle kjøpe laks og annet vilt. Lengre inn i fjorden fikk de ikke komme, for det var for grunnt farvann. Jegere og fangtsfolk kom dit med det de ville selge. 

 

I krigsår og i forbindelse med alvorlig bekjentgjørelse av for eksempel pest, ble det tent en varde for å varsle om dette. Da dukket det norske navnet Varselfjorden opp. 

 

Det med Fægfjord som varselfjord kan være misforstått av bygdebokforfatteren (Kvalsund i Finnmark, Ragnvald Jacobsen). Hva bygdebokforfatteren mener er uklart, men det kan være at han bygger på at boken Norske gaardnavne (1924) knytter navnet til det norrøne ordet feig, som i samisk er blitt veaiggas med betydning forvarsel, vardøger, nødlidende rop. Da er det ikke snakk om slike varsler som bygdebokforfatteren hentyder, men om dødsvarsler eller andre overnaturlige fenomen


I en fortelling vi har fra Fægfjord i Repparfjord, har vi publisert at stedet Go-skatt/ her i Fægfjord fikk sitt navn etter «god skatt», skatt til kongen av Danmark/Norge. Da var ikke vi oppmerksomme på den samiske betegnelsen på stedet, Guoskat, som kan oversettes med «klubb eller nes som ved et smalt eid er forbundet med fastlandet». Her har man tatt i bruk et samisk ord og gitt det en annen betydning. Plassen synes godt i terrenget. 


Olanesset / Ollinesset.

På Olanesset/Ollinesset litt nord for Fægfjord fant vi fram til en skyteskjulplass.  Det ligger en stor, hvit stein i flomålet. Vi tok vår gode nabo og verdde i Storbukt, Kirsten Ravna Sara, med dit. 

Hun stusset over begrepet fløstein og navnet Olanesset. Om vi deler navnet i to – Ola og nesset og oversetter, ser vi raskt at det kanskje er gitt en annen betydning enn den samiske oversettelsen tilsier. Steinen ligger i flomålet.  Flo på samisk er «ulli» (uttales olli). Vi som norske folk, har hørt «Ola» – Nesset ble kalt Olanesset, et fornorsket samisk ord for Ulli – flo, mente Kirsten.
Da burde det kanskje hete Ullinjárga.

 

Kart koordinater: Trykk her

Gorahat

Norsk Navn: Gorahat       Samisk Navn: Gorahat

 

Betydning:

Gorahat.

Sør for Fægfjord og Markopp finner vi Gorahat. Den samiske oversettelsen er: Et sted man går opp – ikke så bratt, men med jevn stigning. 

Ved å gå ut i terrenget, ut i naturen, ser man raskt at det er sånn – terrenget stemmer med oversettelsen.

 

Kart koordinater: Trykk her

Roggeluft

Norsk Navn: Roggeluft        Samisk Navn: Roggeluokta

 

Betydning:

Roggeluokta.

Samisk betydning: En konkret landskapsbeskrivelse et sted med en rekke groper, og luokta er en bukt. Det fortelles av de som bor der i dag at bukta er dyp.  

 

Kart koordinater: Trykk her

Gotterik

Norsk Navn: Gotterik        Samisk Navn: Godderiidi

 

Betydning:

Godderiidi.

Nord for Roggeluft finner vi stedet Gotterik. Flere lokale Kvalsundværinger med samisk som morsmål, deler raskt ordet i to, når vi leter etter betydningen – «Godde»-villrein + «riidi»-bratt gressli. Når vi går ut i landskapet ser vi en bratt li som løper opp mot et bratt stup. Sagnet forteller at det kanskje har blitt skremt villrein over stupet i en form for jakt.

 

Kart koordinater: Trykk her

Ango

Norsk Navn: Ango        Samisk Navn: Ákŋu

 

Betydning:

Ákŋu.

Et forberg det er vanskelig å komme forbi i grov sjø, enten på tur inn i Sammelsund eller Revsnes. Før tollepinner ble oppfunnet, brukte man bare en tollpinne – laget av skinn eller tjæratau. Man la åra inn i skinnreima når man rodde. Angoband eller angotau var betegnelsen.  På norsk heter det keipband.

 

Kart koordinater: Trykk her

Kokelv

Norsk Navn: Kokelv        Samisk Navn: Goavkejohka

 

Betydning:

Goavkejohka.

I gammel tid var båt fremkomstmiddelet. Når man kom roende inn Revsbotn, gløttet –(goavki betyr gløtt), Kokelva mer og mer fram.

Det fortelles også om en annen bakgrunn for navnet. Goavkejohka (Kokelv) har sammenheng med Goavkoaivi (Kokhauen) som er en fjelltopp. Navnene har noe med (på gløtt) å gjøre. Da Kokelv ble befolket fikk de som kom vandrende først synet av Kokhauen og når de kom dit fikk de se elva. En elv føres oftest ut i havet. De fulgte elva og havnet i Kokelv.

 

Váibmobávččaganjávri.

Når man kommer gående ned fra fjellet mot Kokelv, møter man på Váibmobávččaganjávri som kan oversettes til «Hjertesmertevann».  Det fortelles at navnet  kommer av fjellformasjon i nærheten som ligner på et hjerte. Formen på vannet har også muligens gitt det navn.


Sivlejohka.

I nesten 400 år gikk Jektefarten som handelsfart langs norskekysten. En jekt er en stor, bred seilskute uten fast dekk. Det samiske navnet på Masterelv i Kokelv er «Sivlejohka» På norsk blir det «mast-elv». Det ble lagret mast og utstyr til jekten som hørte til I Kokelv, mens jekten ble overhalt.

 

Kart koordinater: Trykk her

Norske og samiske navn på en del begrep du vil møte på i naturen

Norsk Samisk
Bakketopp
Aláš
Berg
Bákti
Bukt, vik
Luokta. Gohppi, mohkki
Dal
Vággi
Elv
Johka
Fjell
Várri, gáisá
Fjæra
Fiervá
Fjord
Vuotna
Flo
Ulli
Hav
Mearra
Holme
Suolo
Li
Hállan
Nes
Njarga
Skjær
Lásis
Skråning
Njoaiddu, seaibbuš
Strand
Gárgu (steinet strand), Riddu (strandbredd ved kysten)
Strøm
Rávdnji
Sund
Nuorri
Vann
Jávri

Aktuelle lenker- samiske stedsnavn

Norsk namnelag, samiske stedsnavn:
https://www.norsknamnelag.no/Stadnamn/samiskestedsnavn.html

Meron er et nettsted for formidling av lokal/tradisjonell kunnskap, stedsnavn, landskap, kulturminner og samiske ord og uttrykk i tilknytning til fjord og fjære, fiske og båter (en ordbank).
https://meron.no/nb/

Samiske stedsnavn – Sametinget

Samiske stedsnavn – Samiske Veivisere

Stedsnavn er støttet av: